"Jeg forteller dem om sultfølelsen som aldri ble borte" - en empirisk undersøkelse av forlkemordsundervisning i Kambodsja

Av Malin S. A. Hjelle
malin.sofie@hotmail.com
Veileder: Vibeke Vågenes


Sammendrag

Denne masteroppgaven i samfunnsfagdidaktikk retter søkelyset mot oppgjøret med den vanskelige fortiden i Kambodsja. Fra 1975-79 ble nærmere to millioner mennesker utslettet av det kommunistiske Røde Khmer-regimet under ledelse av Pol Pot. I ettertid har samfunnet vært preget av politisk uro og myndighetene har ført en form for fortielsespolitikk som har vanskeliggjort forsoningen av landet. Først de siste årene har man satt i gang et rettsoppgjør og et forsøk på å formidle historien om folkemordet i skolen. Denne oppgaven vil undersøke årsakene til at folkemordet har vært utelatt fra historiefaget i den kambodsjanske skolen, hvordan denne undervisningen fungerer i dag, samt hvilke forsoningsprosesser samfunnet har gått gjennom for å muliggjøre folkemordsundervisningen i dag.

For å belyse problemstillingen er dokumentasjon samlet inn i form av intervjuer med historielærere, forfatteren av læreboken om Røde Khmer-historien, direktør ved dokumentasjonssenteret i Phnom Penh, ansatte ved FN-tribunalet og andre ressurspersoner i Kambodsja gjennom et feltarbeid utført i Phnom Penh i 2013. Ved å vise til relevant teori innen forsoning, historiebruk og historieundervisning i andre konflikt-områder, søkes det å gi en teoretisk drøfting av det innsamlede materialet.

Det politiske klimaet i etterkant av Røde Khmer-regimet var lenge så ustabilt at det var vanskelig å ta tak i fortiden, og myndighetene har utøvd streng kontroll over historieskrivingen for skolen. Planene for folkemordsundervisningen er preget av gode intensjoner, som det dessverre ser ut til å være problematisk å realisere i skolen på grunn av de mange praktiske utfordringene lærerne møter i hverdagen. Læreres holdninger til prosjektet er imidlertid hovedsakelig positive, selv om temaet oppleves som vanskelig og ømfintlig for den enkelte. Med tanke på forsoningsprosessen ser det ut til at tid har vært en vesentlig faktor for å få denne utviklingen i gang, samtidig som den pågående rettssaken har stimulert til mer åpenhet rundt emnet. Mye tyder på at et oppgjør med fortiden og en etablering av et felles historisk narrativ er essensielt for forsoningen, og folkemordsundervisningen vil dermed være en nøkkel til en bedre fremtid for Kambodsja.