En bedre skole med mer praktisk rettet undervisning
Skolen bør bli mer
praktisk rettet for å motivere faglig svake elever. Dagens skole er først og
fremst tilpasset flinke elever som er teoretisk anlagt, men hva med barn som
kommer fra hjem med færre ressurser og faglig svakere elever som faller utenfor
skolesystemet? Det er ikke alle elever som får stimuli hjemmefra eller har de
rette evner som skal til for å mestre skolens koder. Ikke alle elever er
teoretisk anlagt, mange lærer bedre gjennom praksis og aktivitet.
Jeg er av den oppfatning
at man lærer bedre av å gjøre enn å se. Elever må se meningen med det de skal
lære. Blir undervisningen for teoretisk anlagt er det dessverre alt for mange
elever som faller av lasset, og dropper ut av skolen tidlig. Hvis disse
elevene får hjelp før de gir fullstendig opp, er det mulig å snu denne negative
utviklingen, men da må man inn på et tidlig stadium i læringsperioden. I
denne oppgaven skal jeg argumentere for at skolen bør bli mer praktisk rettet
for at ikke faglig svakere elever skal falle igjennom skolesystemet, men få
styrket motivasjon og bedre resultater.
Det er ikke noe
hemmelighet at den norske enhetsskolen er for teoretisk. Det er på høy tid at
skolen blir mer praktisk rettet. Kunnskapsløftet har ført til større ulikheter
i skolen. Regjeringen mener at nye valgfag i ungdomskolen vil gi elevene mer
motivasjon gjennom en praktisk tilnærming. Det er på tide å gjøre en endring,
men spørsmålet er hva man bør gjøre.
NOVA har gjennomført en
evaluering av kunnskapsløftet, hvor de blant annet så på forskjeller i elevers
læringsutbytte. Det var en tendens til at flere elever får toppkarakterer og at
flere elever mangler karakterer i enkelte fag. Det spekuleres i om
kunnskapsløftets læreplan er for ambisiøs for de svakeste elevene og at det
dermed er flere som faller igjennom. Det kan også se ut til at de flinkeste elevene
blir enda mer pushet og resultatorienterte. (bedre skole, 2012)
Jeg tror mange elever
opplever for lite inspirasjon og motivasjon i dagens teoretiske skole, og at det
er en viktig årsak til det høye frafallet av elever. Et fellestrekk for denne
elevgruppen er at de ofte har mange hull i forhold til grunnleggende
ferdigheter, og jeg tror at en mer praktisk rettet skolehverdag kan gi mer
inspirasjon og virke mer meningsfullt for en del elever.
Hva skal til for å øke
motivasjonen til mindre faglig sterke elever?
Jeg er enig med Kristin
Halvorsen i at skolen bør bli mer praktisk for å redusere frafall i skolen og
øke motivasjonen. Regjeringen innførte valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2012
for å øke motivasjonen i de teoretiske basisfagene. Jeg mener at det er en feil
prioritering å bruke skoletiden på ekstra valgfag. For å innføre valgfag måtte
det reduseres i antall timer innenfor noen eksisterende fag på timeplanen. Jeg
mener heller at de teoretiske basisfagene bør bli mer praktisk rettet, med
samme fordeling av antall timer som opprinnelig fra kunnskapsløftet.
Skolen bør prioritere
annerledes for å øke faglig svake elevers mestringsfølelse. Jeg mener at det er
tid for en fornyelse av den norske skole. I stedet for en enhetlig skole med
lik undervisning for alle, bør det heller være muligheter for å tilpasse
undervisningen etter elevens faglige nivå. For eksempel vil faglig svake elever
ha en fordel av å jobbe mer praktisk rettet. Jeg vil med dette referere til en
undersøkelse utført av Pedagogisk Forskningsinstitutt. Professor Christian W.
Beck mener at enhetskolen er alt for teoretisk anlagt og tilrettelagt for
middelklasseelever, derfor må skolen tilpasses bedre for svakere elevgrupper. Han
mener at tiden er inne for å redefinere likhet innenfor utdanning, slik at
arbeiderklasseelevene både får et minimum av allmennutdanning, men også
praktisk opplæring i miljøer de er fortrolig med og yrker de ønsker å jobbe med
(Pedagogisk forskningsinstitutt, 30.05.2011).
I denne forbindelse
tror jeg den norske enhetsskole har mye å lære av montessori-pedagogikken som
er mer praktisk rettet. La meg først slå fast at jeg ikke er av den oppfatning
at den norske enhetsskole skal skifte til montessori-pedagogikk, og det er i
dag heller ikke typisk svake elever som velger dette skoletilbudet. Men jeg
tror enhetsskolen vil dra fordel av å trekke inn elementer fra denne
pedagogikken til fordel for faglig svake og skoletrøtte elever som kunne trengt
en mer praktisk rettet undervisningsform.
Montessoripedagogikken
stammer opprinnelig fra Italia. Maria
Montessori var Italias første kvinnelige lege og hun hadde sin første praksis
på barneavdelingen ved en psykiatrisk universitetsklinikk i Roma, hvor hun
jobbet med utviklingshemmede barn. Hun observerte at barna var helt uten
stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye bare de fikk tilrettelagt
undervisning. Hennes pedagogiske metode hadde en svært praktisk tilnærming, men
var også basert på å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå
selvdisiplin, selvtillit og tillit til andre mennesker. Dette var starten på et
pedagogisk undervisningskonsept som har funnet sin vei inn i den alminnelige
grunnskolen i svært mange land.
Selv om
montessoriskolenes rykte er godt, fantes det inntil 2006 begrenset med
forskning på hvordan pedagogikken påvirker barns læringsevner. I 2006 lå de to
amerikanske forskerne Angeline Lillard og Nicole Else-Quest, som er tilknyttet
de psykologiske instituttene ved universitetene i henholdsvis University of
Virginia og University of Wisconsin frem en komparativ analyse av barn ved en
montessoriskole. Resultatet ble publisert i tidsskriftet Science. Studiet viste
at elver ved Montessori-skoler oppnådde svært gode resultater i forhold til
elever som hadde gjennomført vanlige pedagogiske metoder (Angeline Lillard og
Nicole Else-Quest, 2006).
Jeg mener at den norske
skolen kan ha fordeler av å trekke frem elementer fra montessori-pedagogikken i
forhold til undervisning for faglig svakere elever. Grunnen til at jeg mener
dette er at det er en meget praktisk rettet form for undervisning.
Innenfor matematikken
jobbes det for eksempel med alle de fire regneartene samtidig og uavhengig av
hverandre ved bruk av konkret fysisk undervisningsmateriell som hjelper dem til
å bygge opp en klar forståelse for matematiske problemstillinger og regler. For
de elevene som på tross av den praktiske pedagogikken sliter med å forstå
matematikk, kobles matematikk til deres egne individuelle interesser. Hvis man
for eksempel er interessert i mote, bygges læringen rundt hvordan klær prises,
hva det koster å transporteres, produseres, hva som blir fortjeneste også
videre. Metodene hjelper faglig svake elevert til å forstå en rekke matematiske
prinsipper og gjennom dette klare andre type matematiske oppgaver som de ellers
ikke ville forstått.
Dette handler ikke om å
gi motivasjon gjennom ekstra valgfag, men om å gjøre de svært viktige
basisfagene lettere å forstå gjennom praktisk læring. Det handler ikke om å plante
en alternativ pedagogisk metode inn i den offentlige skole, men å være åpen for
å se på de pedagogiske alternativene som finnes rundt oss. Disse metodene er
lett tilgjengelig og man kan ta deler av dette inn i den offentlige skole for å
øke mengden elever som gjennomfører skolen. Dette vil øke resultatene til de som
gjennomfører, men sliter med læring.
Slike endringer har en
samfunnsøkonomisk pris, men jeg tror det vil være en god investering på sikt. Ruth
Grung (komitéleder for miljø og byutvikling i Bergen kommune) poengterer at de
fleste ungdommer starter på videregående skole, men bare 70 prosent av elevene
har fullført videregående opplæring fem år etter at de begynte. Det vil si at
disse 70 prosent er kvalifisert for enten arbeid eller høyere studier. Hvis man
får økt andelen som fullfører videregående opplæring fra 70- til 80 prosent vil
den samfunnsmessige gevinsten være 5,4 milliarder kroner for hvert årskull
(Byavisen, 21.03.2012). Det vil si at de økte utgiftene med et mer
ressurskrevende skolesystem vil lønne seg på sikt, større utgifter til skolen
og mindre utgifter til helsevesen og NAV-systemet.
En mer praktisk rettet
skole vil selvsagt være med på å øke skolebudsjettet. Det vil bli behov for å
spesialisere lærere, øke antall lærere(hjelpelærere), flere typer
opplæringsprogram og muligens mer dynamiske skolebygg. De økte utgiftene denne
satsingen vil føre med seg vil man kunne forsvare med at de samfunnsmessige
kostnaddene vil bli mindre hvis færre elever dropper ut av skolen. Mange av
elevene som dropper ut av skolen sliter med å få jobb og er avhengige av støtte
fra NAV. Hvis man dropper ut av skolen på et tidlig tidspunkt og ikke får jobb,
er det lett for å komme inn i en negativ spiral. Får man ned skolefrafallet vil
det mest sannsynlig bli færre arbeidsledige, uføretrygdede, kriminelle, og
rusmisbrukere på sikt.
Jeg mener at dette er
et bærekraftig prosjekt og at det bør settes av en større sum fra
statsbudsjettet til et slikt prosjekt. For eksempel de 500 millionene som
regjeringen har satt av til valgfag i ungdomskolen kunne blitt omdisponert til
en mer prioritert praktisk form for undervisning innenfor basisfagene i skolen.
For å oppsummere mener
jeg at ekstra valgfag i skolen ikke vil øke svake elevers motivasjon, evne og
vilje til å gjennomføre skolegangen. I stedet for å øke antall valgfag må man
øke den praktiske delen av basisfagene som danner et viktig grunnlag for
hvordan faglig svake elever vil lykkes bedre både i skolen, i arbeidslivet og i
samfunnet forøvrig. Derfor mener jeg at den norske skole har noe å lære av
montessori-pedagogikken som er atskillig mer praktisk rettet. Elementer fra
denne pedagogikken kan være en inspirasjon til en mer praktisk rettet
undervisning for faglig svake og lite motiverte elever. Det er på tide at
skolen begynner å tenke nytt, for å øke antall elever som kommer igjennom
skolesystemet.
Litteraturliste:
-
Angeline
Lillard og Nicole Else-Quest. Evaluating Montessori Education, Science 29. september
2006, volume 313, side 1893-1894
-
Bedre skole, nr. 4, 2012, (http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_4_2012/5504-BS-4-12-web_Bakken_Elstad.pdf).
-
(http://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Montessori).
-
(http://no.wikipedia.org/wiki/Montessori).
-
Pedagogisk forskningsinstitutt,
30.05.2011, (http://www.uv.uio.no/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/distansenerhet.html).
-
Regjeringen, 8 nye valgfag på ungdomstrinnet, (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2011/atte-nye-valgfag-pa-ungdomstrinnet.html?id=648721).