Morgendagens skole - Bruk av digitale læremidler i skolen

Av Heidi Christina Svalstuen

Læreboken er en av de viktigste kildene til lærdom gjennom hele skolegangen. Nå ser det i midlertidig ut som at den er i ferd med å forsvinne helt ut fra skolehverdagen. Lærebokens rolle utfordres av digitale læremidler på Internett. Skal norsk skole satse på fremtidsrettet læring, må de velge å utnytte de mulighetene som ligger i bruk av digitale læremidler.

Den tradisjonelle læreboken er en viktig ressurs i skolen. For læreren er den en rettesnor for undervisningen, en slags manual der hvert kapittel dekker læreplanmålene og boken er avpasset med skoleåret som tidsramme. For elevene fungerer læreboken først og fremst som en kilde for informasjon, et oppslagsverk der lærestoffet blir presentert på en enkel og forståelig måte. En god lærebok bør inneholde relevante og innholdsrike fremstillinger av emner innenfor faget, som er fastsatt av læreplanen. Boken må være oppdatert og justert slik at den fungerer som undervisningsmateriell og den bør helst ha tilpasninger på de ulike elevers nivå.

Ingen lærebok virker helt optimalt, det vil alltid være noe som fungerer godt og noe som bør forandres på. Men når man stadig må bearbeide og føye til lærestoff til det som foreligger, må noe endres. Som lærer har jeg selv erfart at læreboken kommer til kort på fremstilling av emner i fagene. Ofte har jeg måttet supplere og kopiere opp ekstra lærestoff fra andre bøker for at elevene skal kunne få den grundige gjennomgangen de har krav på og ikke minst tilstrekkelig med arbeidsoppgaver å jobbe med både på skolen og som lekser. Resultatet av det blir en egenprodusert bunke med kopier og skisser fra andre bøker eller nettsider som er svært tidkrevende å sette sammen.

Nettbaserte digitale læreverk er et alternativ til de tradisjonelle lærebøkene. Med digitale læreverk blir lærestoffet lettere tilgjengelig, de kan lastes ned og lagres på datamaskinen. De kan lettere oppdateres og fornyes med nytt lærestoff i tillegg til det som allerede eksisterer. Gode løsninger knyttet til digitale læremidler kan være med på å redusere lærernes administrative byrde og frigjøre mer tid til pedagogisk arbeid. Digitale læremidler kan tilby oppgaver tilpasset den enkelte elevs nivå og læreren får bedre oversikt over elevens resultater. Variasjon i arbeidsoppgaver og undervisning er viktig og med digitale læremidler følger et potensial for akkurat dette. For videregående skole og utdanningsinstitusjoner som universitet og høyskole er ”gratisprinsippet” et sterkt argument, da institusjonene ofte betaler for de digitale tjenestene. Med digitale lærebøker kan man i tillegg ha mulighet for lyd, tekst til tale og video og på den måten gjøre læringen mer levende. Lenker til kilder og referanser blir lettere tilgjengelig og man kan bygge inn direkte søk til ordbok og leksikon.

I en tid der informasjons- og kommunikasjonsteknologi har endret måten vi lever og jobber på, er det ikke på tide at skolen også følger med?

Satsningen slår rot

Allerede i 2007 startet satsingen for fullt da Statsminister Jens Stoltenberg åpnet nasjonal digital læringsarena (NDLA). NDLA er et fylkeskommunalt prosjekt som har som mål å tilby kvalitetssikrede fritt tilgjengelige, nettbaserte læremidler i alle fag på videregående skole. Satsingen er finansiert av fylkeskommunene og Kunnskapsdepartementet. I dag eksisterer det tilbud i en rekke fag og tilbudene vil hele tiden bli oppdatert og videreutviklet. I tillegg til å være en digital plattform for læremidler, ønsker NDLA å bli et møtested der lærere og elever kan dele tekster, artikler og bidra med kommentarer og innspill på midlene. I de siste årene har fylkeskommunene satset tungt på dette. 30 millioner kroner som ellers ville blitt brukt på gratis lærebøker brukes nå på dette i stedet. Dermed blir det lite penger igjen til bøker med perm og papir. Foreløpig har ikke digitale lærebøker vunnet sin fortjente plass i skolesystemet, noe vi kan se av eksemplet nedenfor.

Hordaland fylkeskommune er en av de som har gått i bresjen for satsing på digitale lærebøker, skolen har trolig vært den som i størst grad har kjempet for å få den videregående skolen så digitalisert som mulig, ikke minst med læringsdatabasen NDLA. I Bergens Tidende kunne man for en liten stund tilbake lese om hvordan Nordahl Grieg videregående skole i Bergen, skulle være et digitalt utstillingsvindu. Skolen innførte digitale lærebøker i alle fag. Men alt gikk ikke helt etter planen og den radikale fjerningen av lærebøkene fikk sine konsekvenser. Blant elevene utviklet det seg etter hvert en misnøye med mangelen på tradisjonelle lærebøker. Presset fra elevene førte frem og skolen måtte bevilge penger til kjøp av tradisjonelle lærebøker. Hvordan kan vi sikre at satsningen på digitale læremidler vinner frem i skolen?

Det er viktig å huske på at et nytt verktøy ikke skaper kvalitet i seg selv. De digitale lærebøkene må brukes på riktig måte for å tilføre utdanningen noe. Hvis de digitale læremidlene skal holde frem, må vi våge å tenke nytt og endre dagens praksis.

Jeg tror mye av svaret ligger i måten vi i dag organiserer undervisningen på. De organisatoriske strukturene som vi tufter undervisningen på, ligger så dypt i forankret i oss at de er vanskelig å utfordre. Vi må tvinge frem nye strukturer og undervisningsformer som er mer tilpasset bruken av digitale læremidler. I tillegg må vi skape gode arenaer for de lærerne som ønsker å endre sin egen praksis og legge til rette for at erfaringene fra dem blir delt på en hensiktsmessig måte. Når teknologien ikke bare kan brukes til en bestemt oppgave slik læreboken kan, er ikke løsningen å stenge ute bruksformer som ikke passer inn i læresituasjonen. Her må vi i stedet tilpasse læringsprosessene slik at vi utnytter flere av mulighetene som nettbaserte læremidler gir for interessant læring og for å arbeide på andre måter enn tidligere.

Skolen og utdanningssektoren må gjøre de nødvendige endringene.

Professor Arne Krokan ved NTNU i Trondheim stadfester i sin bok, ”Smart Læring” at skolen og utdanningssektoren må gjennom en endringsprosess dersom bruken av digitale læremidler skal få grobunn. Han skriver blant annet at virksomheter som ikke endrer organisasjonen, i dette tilfellet skolen, samtidig som de tar i bruk nye teknologier, får lavere utbytte av investeringene enn dem som foretar slike tilpasninger. Det kan vi se i eksemplet fra Nordahl Grieg videregående skole i Bergen. Skolen og utdanningssektoren må endre sin nåværende strategi, dersom de skal få utbytte av de påkostede digitale læremidlene.

Utviklingen av digital kompetanse har vært et satsningsområde i norsk skole i lang tid. Det finnes knapt et land i verden som har større PC-tetthet per skoleklasse enn Norge. Problemet er at de færreste lærere og skoleeiere er skolert til å unytte digitale midler. Lærerne mangler kompetanse til å ta i bruk og utnytte de mulighetene som ligger i å bruke de beste digitale midlene i undervisningen. Dette er en utfordring og det blir derfor helt vesentlig at lærerne får opplæring i hvordan teknologi kan brukes i undervisningen. Hvorfor ikke gi dette allerede i lærerutdannelsen? Lærerutdannelsen må følge utviklingen og gi studentene økt kunnskap på feltet, slik at de nyutdannede lærerne blir i stand til å integrere bruken av digitale læremidler i undervisningen.

Undervisningssektoren i Norge er lite konkurranseutsatt i grunnopplæringen og det er lite som tyder på at press til endring vil komme utenfra sektoren selv. Dermed må de som selv er ansatt i sektoren ta initiativ og endre praksisen. Det finnes eksempler på lærere som allerede har gjort dette, men i sum er de for få til at en kan si at deres eksempler har vært synlige nok.  Et annet tiltak vil være en endringsprosess initiert av skolelederne, et planverk for skolen som gir rom for å styre etter hva som gir best og mest effektiv læring. Til nå har det vært liten etterspørsel etter nyskapende digitale læringsmidler fra lærere og skoleeiere. Dette kan blant annet skyldes at det er vanskelig å skaffe seg oversikt over hvilke midler som finnes, fordi det ikke finnes et rammeverk for bruk og distribusjon av midlene. Læreren må her i praksis finne frem i jungelen og sette sammen sin egen plan og pakke for undervisning. Da sier det selg selv at dette er tidkrevende og at det er enklere å ty til det vante undervisningsopplegget man har gjennomført i alle år. Et felles nasjonalt planverk med kvalitetssikrede læremidler vil kunne lette arbeidet med å skaffe seg oversikt.

Dersom det blir lettere å finne frem til de gode digitale læremidlene og lærerne får den nødvendige kompetansen innenfor feltet, vil dette skape et større marked for den slags og det vil stimulere til innovasjon og nyskaping blant norske læremiddelprodusenter. Utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har radikalt endret måten vi arbeider og kommuniserer på. Skolen kan ikke lenger stå på sidelinjen og se på utviklingen. Vi må ikke holdes tilbake av en snever forståelse av IKT og manglende kompetanse. Vi må våge å satse på utvikling av bedre IKT- kompetanse og se utviklingen som en kilde for nye læringsprosesser og måter å skape kunnskap på.