VEIEN TIL KUNNSKAP GÅR GJENNOM KRITISK TENKNING

Av Helen Reistad

Den tradisjonelle oppfatningen i skolen frem til 1970-tallet, var at en skulle oppfostre lydige samfunnsborgere. Skolen vektla lydighet, disiplin og reproduksjon av kunnskaper, uten å vie oppmerksomhet til elevenes refleksjonsnivå. Faktisk ble evnen til å tenke kritisk ansett som en trussel mot samfunnet. Vektleggingen av lydighet og reproduksjon av kunnskaper er nå på vei nedover, spesielt i arbeidslivet. Nå er bedrifter interessert i arbeidskraft som kan tenke selvstendig og ta avgjørelser. Oppvekst i det moderne samfunn krever en høyt utviklet generell kompetanse. For at skolen skal kunne imøtekomme dette kompetansekravet, er det nødvendig med opplæring i kritisk tenkning. Jeg vil i det følgende gjøre rede for hva kritisk tenkning er, og hvordan skolen kan arbeide med dette, spesielt gjennom samfunnsfag. Formålsparagrafen vedtatt av Stortinget i 2008 fastslår at "elevane og lærlingane skal lære å tenkje". Dette var ikke nevnt i den forrige formålsparagrafen. Læringsplakaten formulerer 11 sentrale punkter som skolen og lærebedriften skal følge, også denne sier at skolen skal stimulere elevene til å utvikle kritisk tenkning.

Man bør være kritisk til nyheter, reklame, politikere, internett, forskning og generelle påstander vi møter i hverdagen. Et faktum er at informasjonen vi får fra både nyheter og internett kan være misvisende, eller rett og slett feil. Det kan også være at den ikke er direkte feil, men at den viser en sak fra kun et perspektiv, når det finnes mange flere sider å se saken fra. Massemediene drukner oss i bilder og tabloider, man må derfor ha evne til å se sammenhenger og tolke signaler.

Hva er kritisk tenkning?
Det finnes flere innfallsvinkler på hva kritisk tenkning er, og som supplerer hverandre. Samfunnsvitenskapene og filosofien har for eksempel ulike oppfatninger og tolkninger av hva som ligger i begrepet kritisk tenkning. I filosofien betyr kritisk tenkning å kunne undersøke ulike saksforhold på en systematisk og selvstendig måte. I filosofisk sammenheng er ordet "kritisk" synonymt med "åpen, undersøkende", og det innebærer å kunne stille spørsmål om ting forholder seg slik vi tror at det gjør. I denne sammenhengen er nyinstitusjonell teori innen samfunnsvitenskapene spesielt passende, da det her er snakk om skole og samfunnsfag. Tilhengere av denne teorien hevder at ulike institusjoner presenterer rolleforventninger og normer, samtidig som de tilbyr ferdigstilte verdensbilder. De tilbyr forestillinger om hvordan verden henger sammen og har utviklet seg, og hva som er passende atferd og vurdering. Dette innebærer i stor grad at institusjonaliseringen vil bidra til at utvalgte verdier, verdensbilder og handlingsmønster blir selvsagte og naturlige. I dette perspektivet kan skolen være en slik institusjon som presenterer verdensbilder, identiteter og verdier som selvsagte. I filosofiens definisjon betyr ikke kritisk tenkning at det finnes ferdigstilte verdensbilder en bør avdekke, det betyr enkelt og greit å forholde seg åpen og undersøkende til alle slags sannheter man møter. Den nyinstitusjonelle teorien derimot, hevder at man får presentert ferdige sannheter med institusjonalisering, og at oppslutning rundt disse sannhetene er nødvendig for at grunnleggende institusjoner skal bestå. Den nyinstitusjonelle teorien og filosofiens definisjon av begrepet kritisk tenkning, går likevel i hverandre: for å avdekke ferdigstilte verdensbilder må man forholde seg undersøkende og åpen, og studere forholdene på en systematisk måte.

Beate Børresen finner det overraskende at "tenkning" ikke er en av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen. Grunnen til utelatelsen kan være at tenkning er oppfattet som noe spontant. Dette stemmer med "tankene vi har i hodet",  men dette er ikke det samme som å tenke bevisst og kritisk. Evnen til å tenke konsentrert og kritisk om bestemte ting oppstår ved trening, og gjennom å bli utfordret gjennom stadig vanskeligere oppgaver. Læreplanen omtaler tenkning som bra og viktig flere steder, det er mulig at den uutalt mener at tenkning er utgangspunktet for de grunnleggende ferdighetene. Vi må kunne tenke for å kunne lese, regne, utrykke oss skriftlig og muntlig og bruke digitale verktøy. Vi tar det som en selvfølge at skolen skal lære elevene å lese, skrive og regne, det tolereres ikke at elevene har dårlige ferdigheter på disse områdene. Det er lite sannsynlig at foresatte vil saksøke skolen på det grunnlag av at skolen ikke har trent elevene i rasjonell tenkning. Men er ikke kritisk tenkning like viktig som å kunne lese, skrive og regne? For at en skal klare seg i det moderne samfunn, er det nødvendig å kunne vurdere det en leser, lærer og hører på en rasjonell og selvstendig måte. Selv om man lærer morsmålet nærmest automatisk de første leveårene, er morsmålsundervisning påkrevd i skolen. Grunnlaget for dette er at elevene skal øve ferdigheter i språkføring og ordforråd, i tillegg til å lære å lese og skrive. Dette kommer ikke av seg selv, på samme måte som kritisk tenkning ikke kommer av seg selv.

Kritisk tenkning i skolen
Øving i selvstendig kritisk tenkning er ikke bundet til ett fag, egne undervisningsopplegg eller noe eget pensum. Det kan tas i bruk i forbindelse med undervisning i flere fag, der filosofiske samtaler blir innslag som brukes til fordypning av sentrale spørsmål, ideer eller begreper. En vanlig oppfatning er at filosofi er for vanskelig for barn. Dette kan stemme dersom man vektlegger filosofiens historie, hvor man skal lære hvordan Platon og Aristoteles og andre filosofer har tenkt. Filosofi omhandler ikke bare filosofiens historie, det handler også om å kunne filosofere rundt store og små spørsmål. Det gjelder å finne hverdagslige problemstillinger på et nivå som barna kan begripe og engasjere seg i. Det er viktig at man er åpne for barns undring og spørsmål, slik kan vi ta dem med på søken etter å begripe den verden vi lever i. Dette er også naturlig for barn, helt fra de var født har de stilt spørsmål og prøvd å forstå omverdenen. Det er ikke nødvendig å ha mye faktakunnskap for å kunne reflektere. Mindre barn kan ha en oppfatning av at deres opplevelser og erfaringer er lik andres, for eksempel at det å gå på tivoli er gøy. Gjennom en klassesamtale kan det vise seg at noen ikke liker å gå på tivoli på grunn av kvalme. Ved å dele erfaringer, lærer barn at disse kan oppleves ulikt. Fra dette utgangspunktet kan en avlede til mer generelle problemstillinger etter hvert som elevene blir eldre. Hovedpoenget er å få elevene til å tenke selv. 

Sammen med religion, livsyn og etikk, er samfunnsfag et godt egnet fag til øving i kritisk tekning og refleksjon. Faget er det mange kaller et "snakkefag" og inneholder emner som lett kan problematiseres, det være seg samfunn, miljø, økonomi, kultur og politikk med mer. Kjetil Børhaug og Jonas Christophersen har undersøkt flere lærebøker i ungdomsskolen i samfunnskunnskap for å finne ut hvorvidt bøkene øver elevene i kritisk tenkning. Børhaug og Christophersen fant at lærebøkene i stor grad presenterte det forfatterne selv kaller autoriserte samfunnsbilder. Med autoriserte samfunnsbilder menes verdier, verdensbilder og identiteter som er hevet over kritikk og som således blir selvsagt. Noen fremstillinger av samfunnet kan bli presentert som det eneste riktige. Sett fra et demokratiperspektiv, er det problematisk dersom emner i samfunnskunnskap ikke blir diskutert kritisk og problematisert. Undervisningen bør stimulere elevene til å gi uttrykk for egne meninger og vurderinger, og da bør innholdet i undervisningen presentere flere perspektiv på en gitt sak.

Børhaug og Christophersen foreslår primært fire sider ved problematiserende og kritsik undervisning i samfunnskunnskap. Det første går ut på at det bør bli presentert ulike tolkninger av hvordan en kan forstå samfunnsforhold, for eksempel at en kan forstå demokratiet i Norge som fungerende, eller ikke-fungerende politisk styresform. Dette kan utdypes ved å vise til ulike former for demokrati, og at det finnes ulike meninger om hvordan et demokrati skal fungere. Det andre dreier seg om å få frem at det finnes ulike løsninger, dette gjennom å sammenligne institusjoner og ordninger mellom land eller til ulike historiske tider. I en undervisningsøkt om politiske systemer, kan læreren velge ut land fra forskjellige deler av verden med ulike politiske systemer og sammenligne dem. For det tredje er det nødvendig med en oppstilling av prinsipielle vurderingskriterium for vurdering av om samfunnsordninger er etisk akseptable eller ikke. Når man skal vurdere ulike politiske system, kan en for eksempel bruke menneskerettighetene som kriterier for vurderingen. Vurderingskriteriene kan da legges til grunn for kritisk vurdering av sannheten. Det siste går ut på å vise at ulike sider ved samfunnet kan endres gjennom politiske valg og styring. For å illustere at samfunnsforholdene kan påvirkes, kan man blant annet vise til hva ulike fagforeninger har oppnådd gjennom tidene. Slik kan elevene for eksempel få en forståelse av at demokratiet ikke er gitt, men noe som har blitt kjempet for av folket.

Dersom verdier ikke diskuteres og man godtar blindt det man blir fortalt, hvordan kan da samfunnet utvikle seg videre? Det er med nye tanker og ideer, at man kan utvikle noe og skape noe nytt. Vi har vel et ønske om at de unge, som er vår neste generasjon, skal delta i samfunnet og bringe det fremover? De fleste er nok enig i at Norge er et bra land å bo i, men det kan alltid bli bedre. Det er på tide at kritisk tenkning får en like grunnleggende plass som lese-, skrive- og regneundervisningen nå har i skolen. Mitt budskap er at nøkkelen til ekte forståelse er evnen til å kunne tenke kritisk.

Litteraturliste

Børhaug, K. & Christophersen, J. (2012). Autoriserte samfunnsbilder: kritisk tenking i samfunnskunnskap. Bergen: Fagbokforlag.

Fastvold, M. (2009). Kritisk tenkning : sokratisk samtaleledelse i skolen. Oslo: Gyldendal akademiske forlag.

Frønes, I. (1997). Et sted å lære: introduksjon til en didaktisk sosiologi. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Traavik, H., Ørvig, A. & Hallås, O. (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlag.