En bedre skole med mer praktisk rettet undervisning

Skolen bør bli mer praktisk rettet for å motivere faglig svake elever. Dagens skole er først og fremst tilpasset flinke elever som er teoretisk anlagt, men hva med barn som kommer fra hjem med færre ressurser og faglig svakere elever som faller utenfor skolesystemet? Det er ikke alle elever som får stimuli hjemmefra eller har de rette evner som skal til for å mestre skolens koder. Ikke alle elever er teoretisk anlagt, mange lærer bedre gjennom praksis og aktivitet.

Jeg er av den oppfatning at man lærer bedre av å gjøre enn å se. Elever må se meningen med det de skal lære. Blir undervisningen for teoretisk anlagt er det dessverre alt for mange elever som faller av lasset, og dropper ut av skolen tidlig. Hvis disse elevene får hjelp før de gir fullstendig opp, er det mulig å snu denne negative utviklingen, men da må man inn på et tidlig stadium i læringsperioden. I denne oppgaven skal jeg argumentere for at skolen bør bli mer praktisk rettet for at ikke faglig svakere elever skal falle igjennom skolesystemet, men få styrket motivasjon og bedre resultater.

Det er ikke noe hemmelighet at den norske enhetsskolen er for teoretisk. Det er på høy tid at skolen blir mer praktisk rettet.  Kunnskapsløftet har ført til større ulikheter i skolen. Regjeringen mener at nye valgfag i ungdomskolen vil gi elevene mer motivasjon gjennom en praktisk tilnærming. Det er på tide å gjøre en endring, men spørsmålet er hva man bør gjøre.

NOVA har gjennomført en evaluering av kunnskapsløftet, hvor de blant annet så på forskjeller i elevers læringsutbytte. Det var en tendens til at flere elever får toppkarakterer og at flere elever mangler karakterer i enkelte fag. Det spekuleres i om kunnskapsløftets læreplan er for ambisiøs for de svakeste elevene og at det dermed er flere som faller igjennom. Det kan også se ut til at de flinkeste elevene blir enda mer pushet og resultatorienterte. (bedre skole, 2012)

Jeg tror mange elever opplever for lite inspirasjon og motivasjon i dagens teoretiske skole, og at det er en viktig årsak til det høye frafallet av elever. Et fellestrekk for denne elevgruppen er at de ofte har mange hull i forhold til grunnleggende ferdigheter, og jeg tror at en mer praktisk rettet skolehverdag kan gi mer inspirasjon og virke mer meningsfullt for en del elever.

Hva skal til for å øke motivasjonen til mindre faglig sterke elever?

Jeg er enig med Kristin Halvorsen i at skolen bør bli mer praktisk for å redusere frafall i skolen og øke motivasjonen. Regjeringen innførte valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2012 for å øke motivasjonen i de teoretiske basisfagene. Jeg mener at det er en feil prioritering å bruke skoletiden på ekstra valgfag. For å innføre valgfag måtte det reduseres i antall timer innenfor noen eksisterende fag på timeplanen. Jeg mener heller at de teoretiske basisfagene bør bli mer praktisk rettet, med samme fordeling av antall timer som opprinnelig fra kunnskapsløftet.

Skolen bør prioritere annerledes for å øke faglig svake elevers mestringsfølelse. Jeg mener at det er tid for en fornyelse av den norske skole. I stedet for en enhetlig skole med lik undervisning for alle, bør det heller være muligheter for å tilpasse undervisningen etter elevens faglige nivå. For eksempel vil faglig svake elever ha en fordel av å jobbe mer praktisk rettet. Jeg vil med dette referere til en undersøkelse utført av Pedagogisk Forskningsinstitutt. Professor Christian W. Beck mener at enhetskolen er alt for teoretisk anlagt og tilrettelagt for middelklasseelever, derfor må skolen tilpasses bedre for svakere elevgrupper. Han mener at tiden er inne for å redefinere likhet innenfor utdanning, slik at arbeiderklasseelevene både får et minimum av allmennutdanning, men også praktisk opplæring i miljøer de er fortrolig med og yrker de ønsker å jobbe med (Pedagogisk forskningsinstitutt, 30.05.2011).

I denne forbindelse tror jeg den norske enhetsskole har mye å lære av montessori-pedagogikken som er mer praktisk rettet. La meg først slå fast at jeg ikke er av den oppfatning at den norske enhetsskole skal skifte til montessori-pedagogikk, og det er i dag heller ikke typisk svake elever som velger dette skoletilbudet. Men jeg tror enhetsskolen vil dra fordel av å trekke inn elementer fra denne pedagogikken til fordel for faglig svake og skoletrøtte elever som kunne trengt en mer praktisk rettet undervisningsform.

Montessoripedagogikken stammer opprinnelig fra Italia. Maria Montessori var Italias første kvinnelige lege og hun hadde sin første praksis på barneavdelingen ved en psykiatrisk universitetsklinikk i Roma, hvor hun jobbet med utviklingshemmede barn. Hun observerte at barna var helt uten stimulering, men erfarte at barna kunne lære mye bare de fikk tilrettelagt undervisning. Hennes pedagogiske metode hadde en svært praktisk tilnærming, men var også basert på å styrke barnets evne til å konsentrere seg, oppnå selvdisiplin, selvtillit og tillit til andre mennesker. Dette var starten på et pedagogisk undervisningskonsept som har funnet sin vei inn i den alminnelige grunnskolen i svært mange land.

Selv om montessoriskolenes rykte er godt, fantes det inntil 2006 begrenset med forskning på hvordan pedagogikken påvirker barns læringsevner. I 2006 lå de to amerikanske forskerne Angeline Lillard og Nicole Else-Quest, som er tilknyttet de psykologiske instituttene ved universitetene i henholdsvis University of Virginia og University of Wisconsin frem en komparativ analyse av barn ved en montessoriskole. Resultatet ble publisert i tidsskriftet Science. Studiet viste at elver ved Montessori-skoler oppnådde svært gode resultater i forhold til elever som hadde gjennomført vanlige pedagogiske metoder (Angeline Lillard og Nicole Else-Quest, 2006).

Jeg mener at den norske skolen kan ha fordeler av å trekke frem elementer fra montessori-pedagogikken i forhold til undervisning for faglig svakere elever. Grunnen til at jeg mener dette er at det er en meget praktisk rettet form for undervisning.

Innenfor matematikken jobbes det for eksempel med alle de fire regneartene samtidig og uavhengig av hverandre ved bruk av konkret fysisk undervisningsmateriell som hjelper dem til å bygge opp en klar forståelse for matematiske problemstillinger og regler. For de elevene som på tross av den praktiske pedagogikken sliter med å forstå matematikk, kobles matematikk til deres egne individuelle interesser. Hvis man for eksempel er interessert i mote, bygges læringen rundt hvordan klær prises, hva det koster å transporteres, produseres, hva som blir fortjeneste også videre. Metodene hjelper faglig svake elevert til å forstå en rekke matematiske prinsipper og gjennom dette klare andre type matematiske oppgaver som de ellers ikke ville forstått.

Dette handler ikke om å gi motivasjon gjennom ekstra valgfag, men om å gjøre de svært viktige basisfagene lettere å forstå gjennom praktisk læring. Det handler ikke om å plante en alternativ pedagogisk metode inn i den offentlige skole, men å være åpen for å se på de pedagogiske alternativene som finnes rundt oss. Disse metodene er lett tilgjengelig og man kan ta deler av dette inn i den offentlige skole for å øke mengden elever som gjennomfører skolen. Dette vil øke resultatene til de som gjennomfører, men sliter med læring.

Slike endringer har en samfunnsøkonomisk pris, men jeg tror det vil være en god investering på sikt. Ruth Grung (komitéleder for miljø og byutvikling i Bergen kommune) poengterer at de fleste ungdommer starter på videregående skole, men bare 70 prosent av elevene har fullført videregående opplæring fem år etter at de begynte. Det vil si at disse 70 prosent er kvalifisert for enten arbeid eller høyere studier. Hvis man får økt andelen som fullfører videregående opplæring fra 70- til 80 prosent vil den samfunnsmessige gevinsten være 5,4 milliarder kroner for hvert årskull (Byavisen, 21.03.2012). Det vil si at de økte utgiftene med et mer ressurskrevende skolesystem vil lønne seg på sikt, større utgifter til skolen og mindre utgifter til helsevesen og NAV-systemet.

En mer praktisk rettet skole vil selvsagt være med på å øke skolebudsjettet. Det vil bli behov for å spesialisere lærere, øke antall lærere(hjelpelærere), flere typer opplæringsprogram og muligens mer dynamiske skolebygg. De økte utgiftene denne satsingen vil føre med seg vil man kunne forsvare med at de samfunnsmessige kostnaddene vil bli mindre hvis færre elever dropper ut av skolen. Mange av elevene som dropper ut av skolen sliter med å få jobb og er avhengige av støtte fra NAV. Hvis man dropper ut av skolen på et tidlig tidspunkt og ikke får jobb, er det lett for å komme inn i en negativ spiral. Får man ned skolefrafallet vil det mest sannsynlig bli færre arbeidsledige, uføretrygdede, kriminelle, og rusmisbrukere på sikt.

Jeg mener at dette er et bærekraftig prosjekt og at det bør settes av en større sum fra statsbudsjettet til et slikt prosjekt. For eksempel de 500 millionene som regjeringen har satt av til valgfag i ungdomskolen kunne blitt omdisponert til en mer prioritert praktisk form for undervisning innenfor basisfagene i skolen.

For å oppsummere mener jeg at ekstra valgfag i skolen ikke vil øke svake elevers motivasjon, evne og vilje til å gjennomføre skolegangen. I stedet for å øke antall valgfag må man øke den praktiske delen av basisfagene som danner et viktig grunnlag for hvordan faglig svake elever vil lykkes bedre både i skolen, i arbeidslivet og i samfunnet forøvrig. Derfor mener jeg at den norske skole har noe å lære av montessori-pedagogikken som er atskillig mer praktisk rettet. Elementer fra denne pedagogikken kan være en inspirasjon til en mer praktisk rettet undervisning for faglig svake og lite motiverte elever. Det er på tide at skolen begynner å tenke nytt, for å øke antall elever som kommer igjennom skolesystemet.

 

Litteraturliste:

-          Angeline Lillard og Nicole Else-Quest. Evaluating Montessori Education, Science 29. september 2006, volume 313, side 1893-1894

-          Bedre skole, nr. 4, 2012, (http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Bedre%20Skole/BS_4_2012/5504-BS-4-12-web_Bakken_Elstad.pdf).

-          Byavisen, 21.03.2012, (http://byavisen.net/2012/03/meninger/ungdom-som-faller-utenfor).

-          (http://no.wikipedia.org/wiki/Maria_Montessori).

-          (http://no.wikipedia.org/wiki/Montessori).

-          Pedagogisk forskningsinstitutt, 30.05.2011, (http://www.uv.uio.no/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2011/distansenerhet.html).

-          Regjeringen, 8 nye valgfag på ungdomstrinnet, (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2011/atte-nye-valgfag-pa-ungdomstrinnet.html?id=648721).