Til det beste for samfunnet eller individet? Endringer i synet på tvangssterilisering fra mellomkrigstiden og frem til i dag.

Av Henriette Forsberg, hennifors@hotmail.com
Veileder: Sissel Rosland

Sammendrag

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan synet og diskusjonene rundt tvangssterilisering har endret seg fra 1930-tallet og frem til i dag.

Arvehygiene og læren om god avl ble lansert av Sir Francis Galton i 1882. I frykt for menneskets og samfunnets degenerering innførte mange land lover om tvangssterilisering av samfunnsgrupper som ble ansett som mindreverdige. I Norge kom den første steriliseringsloven i 1934. Med unntak av en nazistisk lov fra 1942, ble 1934-loven stående fram til 1977. Steriliseringsloven av 1977, er den vi fortsatt har i dag.

I tillegg til debattene rundt lovene fra 1934 og 1977, har oppgaven tatt for seg to senere debatter relatert til tvangssteriliseringsproblematikken. I 1998 publiserte Dagbladet en rekke artikler som hevdet å avsløre praksisen med tvangssterilisering som vi hadde hatt i Norge. Dette vakte en rekke reaksjoner og det oppstod en debatt mellom forskjellige fagfolk i kjølvannet av artiklene. 15 år senere, i januar 2013 kom forskeren Janneke van der Ros ut med rapporten Alskens folk. Prosjektet var et resultat av regjeringens handlingsplan "Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012". Undersøkelsene som hadde blitt gjort i rapporten viste, blant annet, at noen transpersoner i dagens Norge opplever det de selv mener går under begrepet tvangssterilisering.

Disse debattene viser at tvangssterilisering har vært tema for diskusjon fra den første loven kom i 1934 og frem til i dag. Min masteravhandling har bidratt til å etablere økt kunnskap om synet på tvangssterilisering fra mellomkrigstiden og frem til i dag, særlig sett i relasjon til endringer i forståelsen av forholdet mellom individ og samfunn. Den har også brakt lys over hvordan dagens praksis kan sees i en historisk kontekst som går lengre tilbake i tid.